Adressen var Ringeriksveien 177. (Gårdsnr. 78, Bruksnr. 54)
Importforbudet etter andre verdenskrig (1940−1945) skapte muligheter for lokal industri, og dukkefabrikken i Sandvika var et eksempel på dette.
Sandvika dukkefabrikk ble startet av forretningsmannen Hans Thorp i 1948 under firmanavnet Nordisk Celluloid Industri. Den leide lokaler av Eriksen & Johnsens Jernstøperi i
Ringeriksveien 177.
I Harald Kolstads artikkel Landhandleriene langs Ringeriksveien (se referanse nedenfor) står det at fabrikken lå i Ringeriksveien 177 fra 1951 til 1956. Den ble muligens startet tidligere i et lite kjellerlokale i Sandbakka på Skui.
Idéen til fabrikken skal ha kommet fra Hans Thorps fraskilte kone Ingeborg Drangsholt. Hun hadde erfaring fra dukkeproduksjon i London.
Hans Torp ansatte en dansk formann som hadde med seg metallformer fra Tyskland. Celluloidplater fikk de fra British Xylonite i England.
Fabrikken ble en viktig arbeidsplass for kvinner, fordi produksjonen delvis var basert på hjemmearbeid.
I 1956 kom det forbud mot bruk av celluloid på grunn av skadelige gasser som ble avgitt fra dette stoffet, og dukkene var brannfarlige.
Bedriften ble solgt til Thor Jørgensen på Haugsfoss i Modum i 1956 under firmanavnet Simoa plast. Denne bedriften gikk konkurs, og konkursboet ble kjøpt av Arvid Nilsen som etablerte dukkefabrikken Molto AS i Hof i 1963.
Hovedmodellen blant dukkene hadde navnet Nora og var i produksjon frem til 1973. Modellen ble produsert med ulike øyne og hudfarger. Dukken er blitt et ettertraktet samleobjekt.
Mer om Industri i Bærum: Se Rik på historie s. 54 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Lokalhistoriewiki
Bærum bibliotek
Kolstad, Harald. (2010). Sandvikadukken. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 50
Sandvika dukkefabrikk. Nordisk Celluloid Industri (NCI)
